Å være eller ikke være bibliotekar

Jeg har et sitat om meg fra venner som jeg liker å bruke (og missbruke) "live har stort sett rett." Det ble brukt som avsluttende argument mellom to venner i en diskusjon om hvilken vei som var kortest, han som kom med kommentaren kjente meg godt nok til å vite at jeg liker å sjekke fakta. En gang bibliotekar alltid bibliotekar.
Og jeg opplever at folk har mye de lurer på, en bibliotekar i vennekretsen eller familien er et naturlig sted å henvende seg, samtidig som teskelen er lav. På søndag fikk jeg en telefon fra min tante som har satt seg på skolebenken igjen i voksne alder, hun skulle ha literatur om William Golding, i går hadde jeg fått en melding på facebook fra ei veninne som lurte på hvordan man satte opp en lettvegg og en annen dag hadde jeg support via chat til min søster som skulle var nødt til å lære seg å bruke bibsys på en litt bedre måte. Samtidig er det alltid noen som ikke forstår forskjellen på å kunne alt og å finne svar på det meste :) Skulle jeg fortsatt med min egen blogg skulle det vært en hvordan gjøre og hvordan finne frem blogg med en stor emneordssky som kan kunne plukke ut det man ønsket å lære i. Men det går alt for mye tid forran maskina og det er andre ting jeg må prioritere, som foreksempel å lese ungdomsbøker. Jeg planleger med dette å legge bloggen på hylla. det har vært et artig og lærerikt kurs, og mye av det vi har holdt på med kommer jeg til å ta i bruk på ulike måter. Vi er bla i gang med å planlegge en blogg med bokanmeldelser så følg med på Bjerke sine flotte nettsider.
dett var dett takk for meg mvh live

livslang læring er et ullent begrep